Gulv

Gulv

Gulvet er den viktigste delen av et kampidrettsanlegg. Valget av gulv vil derfor være det viktigste valget man gjør ved planlegging av anlegget. Det er viktig å sette seg inn i egenskapene til de ulike gulvtypene, samt å hente inn referanser som kan være med på å velge et gulv som tilfredsstiller lokale behov og krav. Her er det viktig at de ulike idrettene som skal benytte anlegget involveres tidlig i prosessen. Det er stor forskjell på hvilke gulv- og mattekrav de ulike idrettene stiller, derfor må de som skal benytte lokalet være med på utarbeidelsen av anleggets spesifikasjoner.

Informasjonen i denne veilederen er ikke utfyllende for krav til gulv for alle idretter. Kampidrettene representerer mange ulike idretter med ulike behov, og det finnes ikke et felles, konkret krav til gulv som gjelder alle. En er avhengig av dialog med idretten og deres behov, og innhenting av informasjon fra leverandører.

I hvert prosjekt må man utrede behovet for blant annet teleskoptribune, plattform og andre tunge elementer som kan påvirke valg av gulv. Be alltid om referanser og varighets- og slitasjetester. Et sportsgulv skal beholde sine egenskaper i mange år. Kulturdepartementet åpner for tilskudd til rehabilitering av idrettsgulv etter 10 år, som må forutsettes å være minimum levetid.

Flere av kampidrettene utøves barbeint. Det er derfor viktig at temperaturen på gulvnivå kan reguleres presist slik at man unngår skader. For idretter som ikke benytter faste matter
anbefales gulvvarme. Dette stiller også krav til trafikksystemet internt i anlegget. Trafikksystemet i et kampidrettsanlegg må så godt som mulig skille mellom trafikk med utesko og innesko / barfot. Dette har stor betydning for renhold og for slitasje på gulvene.

Ytelseskrav
Gulvet må ha egenskaper som sikrer utøveren mot akutte skader og uheldige belastninger. Det skal også stemme overens med den aktuelle idretts funksjonelle krav, og det skal kunne
motstå de statiske og dynamiske belastningene som det utsettes for i bruk. Samtidig må det vurderes om det skal benyttes matter permanent, eller om mattene kun skal benyttes til
enkelte treningsaktiviteter. Dette er vurderinger som må gjøres sammen med de idrettene som skal benytte anlegget. Mattene kan stille forskjellige krav til underlaget, og dette er krav som må utredes.

Det mest vesentlige i arbeidet med valg av gulv er imidlertid at de idrettene som skal benytte anlegget er involvert og at følgende elementer er vurdert:

  • om det skal benyttes matter, og i så fall hvilken type
  • hvilke krav mattene stiller til gulv/underlag
  • om det er behov for dedikerte barfortsoner
  • hvordan tilgangen til og fra barfotsonene er utformet 

Undergulv

Normalt legges idrettsgulvet på et undergulv av betong. Dersom det er stabil undergrunn kan betongdekket utføres som gulv på grunn i henhold til byggdetaljblad 521.112. 100 mm tykk betongplate, ekstrudert polystyren justeres i henhold til ENØK-krav. Som fuktsperre legges radonsperre.

Ved mer ustabile grunnforhold må undergulvet utføres som et frittbærende dekke fundamentert f.eks. på peler.

Idrettsgulv

Valg av type idrettsgulv, og dermed byggehøyden på idrettsgulvet, bør bestemmes tidlig i planleggingen, slik at høyde på undergulv kan bestemmes i forhold til andre installasjoner i hallen. Krav til jevnhet på undergulvet må settes i forhold til type idrettsgulv som velges. Dersom det velges en type idrettsgulv som ikke kan kompensere for ujevnheter i undergulvet, må kravet til jevnhet på undergulvet være det samme som for ferdig gulv.

Idrettsgulv inndeles vanligvis i fire typer:

  1. Punktelastiske gulv, hvor en belastning (et støt) på gulvet forårsaker deformasjon på gulvet i selve støtpunktet og i området umiddelbart inntil støtpunktet (maksimum 100 mm fra senter av støtpunktet).
  2. Flateelastiske gulv, hvor en belastning (et støt) på gulvet forårsaker deformasjon på gulvet i selve støtpunktet og i et forholdsvis stort området utenfor støtpunktet (mer enn 500 mm).
  3. Kombielastiske gulv, som består av et flateelastisk gulv med et punktelastisk dekke over, hvor en belastning (støt) på gulvet forårsaker deformasjon delvis som for punktelastiske gulv og delvis som for flateelastiske gulv.
  4. Blandingselastiske gulv, som er punktelastisk, men som er bygget opp med et syntetisk avstivningssjikt som fordeler deformasjon over et noe større område (mellom 100 og 500 mm) enn for rene punktelastiske gulv.

Kampidrettene anbefaler bruk av kombielastisk gulv for å tilfredsstille både små/lette og store/tunge utøvere. Det endelige gulvvalget må imidlertid tas i samråd med de som skal benytte gulvet. Fordelene med kombielastiske gulv er at det kombinerer de gode egenskapene til punktelastiske og flateelastiske gulv, men mykhet i overflate vil være mindre enn for punktelastiske gulv. Videre vil gulvet være forholdsvis mykt, samtidig som det krevet krever lite vedlikehold. En ulempe er derimot at reparasjon av skader kan være forholdsvis komplisert.

 Ytelseskrav

I tabellen under er det gitt ytelseskrav for gulv til bruk i idrettshaller i Norge. Dette er krav som Kulturdepartementet har fastsatt som vilkår for tildeling av tilskudd av spillemidler til anlegg. Egenskapene skal dokumenteres i rapport fra laboratorietest som beskrevet i NS-EN 14904.

Etter at gulvet er ferdig lagt skal følgende egenskaper dokumenteres med felttest:

  • Støtdemping
  • Deformasjon
  • Friksjon
  • Motstand mot gjennomlokking (bare for dekker med punktelastisk overflate)
  • Planhet og sprang.

Felttest skal utføres 6–10 måneder etter at gulvet er overlevert fra leverandør til anleggseier. Tidspunkt for test settes i samråd med leverandør. Renhold av gulvet må utføres i henhold til gulvleverandørens instruks. Bruk av feil rengjøringsmidler kan endre gulvets egenskaper i negativ retning, særlig gjelder dette friksjon.

Barfotsone / inneskosone 

Flere kampidretter utøves barfot, hvilket stiller strenge krav til soneinndeling i anlegget. Utøverne må kunne bevege seg fritt mellom garderobe og aktivitetsområde via dedikerte barfotsoner, og det anbefales på det sterkeste at disse legges opp slik at de utgjør den korteste veien mellom aktivitetsområdet og garderobene. Dette kan være utfordrende i anlegg hvor garderober deles med andre idretter. Her anbefales det å legge inn dedikert plass til skifteområde ved inngangen til aktivitetsområdet.

Småstein og små skarpe objekter kan gjøre stor skade på utøvere dersom de finner veien inn i barfotsonen. Det er derfor viktig med god og tydelig oppmerking av hva som er barfotsone og hva som eventuelt er inneskosone og uteskosone.

Matter
De ulike kampidrettene har behov for ulik tykkelse, hardhet og størrelse på matter. Det finnes et utvalg av leverandører og mattetyper: puslematter, judo-/brytematter, dekke til boksing, og så videre. Noen av idrettene kan også gjennomføre aktiviteter uten matter på gulvet.

I forbindelse med gjennomgangen av de ulike idrettenes kampområde gjennomgås også spesifikke krav som de ulike idrettene har til matter.

Valg av matter må avgjøres lokalt da det avhenger av type idrett og eventuelle kombinasjoner av idretter, der det er samarbeid mellom flere kampidrettsklubber og/ eller andre idretter. Er det usikkerhet rundt valg av mattetyper, anbefales det å ta kontakt med de respektive idrettenes forbund.

I det omfang det er mulig, anbefales det å vurdere utrullbare matter. Det kan redusere oppbevaringsbehov, samt korte ned tiden som brukes på å flytte matter mellom ulike
aktiviteter.